Trenger norske bøker døde trær?

Arne Krokan’s innlegg  Den nye foratterøkonomien publisert i Prosa nr 4/11 beskriver på en god måte utfordringene som forfattere, forleggere og bokbransjen nå er i ferd med å gå inn i. Innlegget peker på at ny teknologi har medført at boka er ferd med å utvikle seg til en digital tjeneste. Dette er en utfordring for forlag og bokhandlere som har investert i et produksjons- og distribusjonssystem for papirbaserte bøker. Den største utfordringen har helt klart bokhandlerne som etter hvert nok vil møte samme problemer som f. eks. platebutikker og videoutleiere. Forlagene har etter det jeg forstår av dette fortsatt en viktig fremtidig rolle som kurator. Jeg er fortsatt interessert i at noen med peiling på litteratur filtrerer og kvalitetssikrer forfattere/bøker før de markedsføres og distribueres. Forhåpentligvis får vi en fremtid der vi både  kan handle forlagsutgitte – og uavhengige  e-bøker fra samme brukervennlige nettbokhandler.

Hvordan reagerer så den norske bokbransjen på disse utfordringene, eller for å snu litt på det mulighetene som ligger i denne utviklingen?  Innlegget Boklov og e-bøker er ikke trivelig lesning i så måte. Forlagene har  investert så mye penger i produksjon og distribusjon av papirbøker at de velger en defensiv strategi med liksom satsing på e-bøker ifølge innleggsforfatteren.  Det er mye som tyder på at han har rett. Lanseringen av bokskya har foreløpig ikke vært den helt store suksessen. Bokskya er en slags digital bokhylle på nettet der man kan samle bøker som man handler hos forskjellige nettbokhandler. Som dette innlegget i Dagbladet.no kultur illustrerer har denne løsningen fått en særdeles trang fødsel. Du må opprette kontoer på forskjellige nettbokhandler og koble disse til kontoen i bokskya for at dette skal fungere. Bare dette virker ganske avskrekkende sammenlignet med de elegante løsningene fra Apple (iBooks) og Amazon (kindle basert). Når systemet i tillegg har store tekniske problemer, få titler (som stort sett er utgitt på papir for over ett år siden) til en marginalt lavere pris en papirboka er det lite som gjør dette attraktivt for potensielle e-bok kjøpere.

Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset avliver i innlegget: Seks myter om e-bøkene det han peker på som myter tilknyttet e-bøker. Han påstår blant annet at det ikke er mye billigere å produsere og distribuere en e-bok sammenlignet med en papirbok?! Kun 25% billigere påstår han. Dette kan ikke være noe annet enn tullprat. Erfaringen fra USA viser jo klart at e-bøkene blir mye billigere. Han viser også til at Amazon overdriver når de sier at de selger mer e–bøker enn papirbøker fordi dette kun gjelder titler der det finnes e-bok utgave. Hallo!! Dette viser jo nettopp at folk i større grad velger e-bok dersom de får sjansen til det. Det er også tydelig at han er redd for teknologigigantene Apple og Amazon. Det har han nok svært god grunn til å være. Apple og Amazon har et stort forsprang og betydelig bedre forutsetninger enn norsk bokbransje til å utvikle gode og brukervennlige digitale distribusjonskanaler for e-bøker. Hva med å tenke litt nytt og innse at forlagene bør satse på innholdsproduksjon og utvide på dette området istedenfor å søle bort tid og ressurser på en teknologikamp mot Apple og Amazon. En kamp de er dømt til å tape. Relatert til fagspråket i dette faget er vel dette et eksempel på kamp mot teknologisk konvergens?

Den samme Buset har ennå flere gullkorn på lager. I Deprimerende tøv om e-bøker påstår han at dersom bokbransjen i Norge taper kampen mot Amazon om e-bøkene så vil dette «føre til stor skade for norske forfattere og norsk skriftkultur». Det er vel til mye større skade for norsk skriftkultur at bokbransjen somler med å tilgjengeligjøre norsk litteratur i e-bok format?