Friksjonløs deling = fremtidens spam?

Paul Boutin redgjør i The law of online sharing for utviklingenen innen online deling. Mark Zuckerberg har formulert en «lov» som sier at mengden informasjon som deles på internett på sosiale medier dobles hvert år. Denne loven er inspirert av Moore’s law som sier at antallet transistorer som du kan bygge inn i en integrert krets til samme kostnad dobles hvert andre år. Moore’s lov har ført til eksponensiell utvikling av raskere, billigere og mobile datamaskiner som igjen har muligjort utbredelsen av f.eks. sosiale medier og deling av informasjon på nettet. For at fremtiden skal bli som Zuckerberg postulerer holder det ikke å stole på at flere og flere blir facebook brukere og legger ut mer og mer informasjon. Det tar tid å oppdatere informasjon man ønsker å dele manuelt og det er begrenset i hvor stor grad folk faktisk gidder å gjøre dette på egen hånd.

Heldigvis kommer den vidunderlige teknologiske utviklingen oss til unnsetningen også på dette. Såkalt friksjonsløs deling gjør at vi kan dele informasjon om hvem vi er og hva vi gjør nesten uten bruk av energi. Denne typen deling automatiserer bort arbeidet med å trykke på «like» knappen. Applikasjoner og web sider kan automatisk dele informasjon om hva vi gjør på nettet. Dette betinger at vi først gir tillatelse til slik deling på våre vegne. Et av de beste eksemplene på dette er tjenesten på Spotify som kan automatisk poste på facebook hvilke låter du hører på til enhver tid. Teknologien som muliggjør dette er Open Graph. Ved hjelp av denne teknologien kan det lages enkle aksjonsmodeller. Modellen er svært enkel: Bruker gjør aksjon på et objekt. Bruker er oss, aksjon er noe vi gjør – verbet (hører på musikk, lager mat etc), objekt er substantivet dvs. «tingen» vi gjør noe med. F. eks. dersom du trykker på knappen «cooked it» på en web side for matlaging genereres det automatisk en post på facebook som forteller at du akkurat har laget denne retten f.eks. med bilde av maten og link til oppskriften. Aksjoner og objekter kan defineres fritt av utviklere av slike applikasjoner basert på hva hvilken atferd man ønsker å publisere. Dette er en veldig effektiv måte å markedsføre produkter på ved å sørge for automatisk publisering av hvert enkelt kjøp av et spesifikt produkt/tjeneste. Nettverkseffektene utnyttes på en forbilledlig måten. Metcalfs lov sørger for eksponensiell spredning av denne informasjonen.

Dette er imidlertid ikke helt uproblematisk. Dersom man har 20 musikkfrelste facebookvenner som post’er alle låtene de hører på Spotify blir det etterhvert mange posts på news feeden din. Automatiske tjenester generer mye uinteressante rådata. Forfatteren av innlegget peker også på dette. Det er ikke noe problem å få mange til å benytte automatisk deling. Imidlertid er det, forståelig nok, problematisk å få noen til å være interessert i denne typen informasjon. Innlegget oppsumeres med at det tross alt er viktig å bry seg om andre og at dette ikke lar seg automatisere.

Min umiddelbare reaksjon på friksjonsløs (automatisk) deling er at dette i all hovedsak genererer uinteressante rådata – spam i news feed’en din. Triviell automatisk informasjon om hva folk foretar seg interesserer antakeligvis ikke svært mange av oss. Imidlertid øker nok verdien av  – og interessen for dette dersom dataene bearbeides dvs. at man ser etter mønstre, kobler med annen informasjon, lager statistikk osv. Jeg er nok mest negativ til denne typen deling. Den bygger opp under det jeg ser på som flokkmentalitet og som jeg har et litt ambivalent forhold til. Teknologien legger opp til å kartlegge på en mest mulig effektiv måte hvilken atferd flertallet har i gitte situasjoner. Anvendelsen av denne informasjonen er vel først og fremst interessant i komersiell sammenheng (markedsføring og salg av produkter og tjenester). Jeg er nok mer tilhenger av manuell deling av bearbeidet informasjon dvs. den som deler har lagt litt egen verdiskapning i det som deles (oversikt, kunnskap, erfaring osv.) og dermed tilført informasjonen verdi som kan komme andre til gode.