Friksjonløs deling = fremtidens spam?

Paul Boutin redgjør i The law of online sharing for utviklingenen innen online deling. Mark Zuckerberg har formulert en «lov» som sier at mengden informasjon som deles på internett på sosiale medier dobles hvert år. Denne loven er inspirert av Moore’s law som sier at antallet transistorer som du kan bygge inn i en integrert krets til samme kostnad dobles hvert andre år. Moore’s lov har ført til eksponensiell utvikling av raskere, billigere og mobile datamaskiner som igjen har muligjort utbredelsen av f.eks. sosiale medier og deling av informasjon på nettet. For at fremtiden skal bli som Zuckerberg postulerer holder det ikke å stole på at flere og flere blir facebook brukere og legger ut mer og mer informasjon. Det tar tid å oppdatere informasjon man ønsker å dele manuelt og det er begrenset i hvor stor grad folk faktisk gidder å gjøre dette på egen hånd.

Heldigvis kommer den vidunderlige teknologiske utviklingen oss til unnsetningen også på dette. Såkalt friksjonsløs deling gjør at vi kan dele informasjon om hvem vi er og hva vi gjør nesten uten bruk av energi. Denne typen deling automatiserer bort arbeidet med å trykke på «like» knappen. Applikasjoner og web sider kan automatisk dele informasjon om hva vi gjør på nettet. Dette betinger at vi først gir tillatelse til slik deling på våre vegne. Et av de beste eksemplene på dette er tjenesten på Spotify som kan automatisk poste på facebook hvilke låter du hører på til enhver tid. Teknologien som muliggjør dette er Open Graph. Ved hjelp av denne teknologien kan det lages enkle aksjonsmodeller. Modellen er svært enkel: Bruker gjør aksjon på et objekt. Bruker er oss, aksjon er noe vi gjør – verbet (hører på musikk, lager mat etc), objekt er substantivet dvs. «tingen» vi gjør noe med. F. eks. dersom du trykker på knappen «cooked it» på en web side for matlaging genereres det automatisk en post på facebook som forteller at du akkurat har laget denne retten f.eks. med bilde av maten og link til oppskriften. Aksjoner og objekter kan defineres fritt av utviklere av slike applikasjoner basert på hva hvilken atferd man ønsker å publisere. Dette er en veldig effektiv måte å markedsføre produkter på ved å sørge for automatisk publisering av hvert enkelt kjøp av et spesifikt produkt/tjeneste. Nettverkseffektene utnyttes på en forbilledlig måten. Metcalfs lov sørger for eksponensiell spredning av denne informasjonen.

Dette er imidlertid ikke helt uproblematisk. Dersom man har 20 musikkfrelste facebookvenner som post’er alle låtene de hører på Spotify blir det etterhvert mange posts på news feeden din. Automatiske tjenester generer mye uinteressante rådata. Forfatteren av innlegget peker også på dette. Det er ikke noe problem å få mange til å benytte automatisk deling. Imidlertid er det, forståelig nok, problematisk å få noen til å være interessert i denne typen informasjon. Innlegget oppsumeres med at det tross alt er viktig å bry seg om andre og at dette ikke lar seg automatisere.

Min umiddelbare reaksjon på friksjonsløs (automatisk) deling er at dette i all hovedsak genererer uinteressante rådata – spam i news feed’en din. Triviell automatisk informasjon om hva folk foretar seg interesserer antakeligvis ikke svært mange av oss. Imidlertid øker nok verdien av  – og interessen for dette dersom dataene bearbeides dvs. at man ser etter mønstre, kobler med annen informasjon, lager statistikk osv. Jeg er nok mest negativ til denne typen deling. Den bygger opp under det jeg ser på som flokkmentalitet og som jeg har et litt ambivalent forhold til. Teknologien legger opp til å kartlegge på en mest mulig effektiv måte hvilken atferd flertallet har i gitte situasjoner. Anvendelsen av denne informasjonen er vel først og fremst interessant i komersiell sammenheng (markedsføring og salg av produkter og tjenester). Jeg er nok mer tilhenger av manuell deling av bearbeidet informasjon dvs. den som deler har lagt litt egen verdiskapning i det som deles (oversikt, kunnskap, erfaring osv.) og dermed tilført informasjonen verdi som kan komme andre til gode.

Trenger norske bøker døde trær?

Arne Krokan’s innlegg  Den nye foratterøkonomien publisert i Prosa nr 4/11 beskriver på en god måte utfordringene som forfattere, forleggere og bokbransjen nå er i ferd med å gå inn i. Innlegget peker på at ny teknologi har medført at boka er ferd med å utvikle seg til en digital tjeneste. Dette er en utfordring for forlag og bokhandlere som har investert i et produksjons- og distribusjonssystem for papirbaserte bøker. Den største utfordringen har helt klart bokhandlerne som etter hvert nok vil møte samme problemer som f. eks. platebutikker og videoutleiere. Forlagene har etter det jeg forstår av dette fortsatt en viktig fremtidig rolle som kurator. Jeg er fortsatt interessert i at noen med peiling på litteratur filtrerer og kvalitetssikrer forfattere/bøker før de markedsføres og distribueres. Forhåpentligvis får vi en fremtid der vi både  kan handle forlagsutgitte – og uavhengige  e-bøker fra samme brukervennlige nettbokhandler.

Hvordan reagerer så den norske bokbransjen på disse utfordringene, eller for å snu litt på det mulighetene som ligger i denne utviklingen?  Innlegget Boklov og e-bøker er ikke trivelig lesning i så måte. Forlagene har  investert så mye penger i produksjon og distribusjon av papirbøker at de velger en defensiv strategi med liksom satsing på e-bøker ifølge innleggsforfatteren.  Det er mye som tyder på at han har rett. Lanseringen av bokskya har foreløpig ikke vært den helt store suksessen. Bokskya er en slags digital bokhylle på nettet der man kan samle bøker som man handler hos forskjellige nettbokhandler. Som dette innlegget i Dagbladet.no kultur illustrerer har denne løsningen fått en særdeles trang fødsel. Du må opprette kontoer på forskjellige nettbokhandler og koble disse til kontoen i bokskya for at dette skal fungere. Bare dette virker ganske avskrekkende sammenlignet med de elegante løsningene fra Apple (iBooks) og Amazon (kindle basert). Når systemet i tillegg har store tekniske problemer, få titler (som stort sett er utgitt på papir for over ett år siden) til en marginalt lavere pris en papirboka er det lite som gjør dette attraktivt for potensielle e-bok kjøpere.

Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset avliver i innlegget: Seks myter om e-bøkene det han peker på som myter tilknyttet e-bøker. Han påstår blant annet at det ikke er mye billigere å produsere og distribuere en e-bok sammenlignet med en papirbok?! Kun 25% billigere påstår han. Dette kan ikke være noe annet enn tullprat. Erfaringen fra USA viser jo klart at e-bøkene blir mye billigere. Han viser også til at Amazon overdriver når de sier at de selger mer e–bøker enn papirbøker fordi dette kun gjelder titler der det finnes e-bok utgave. Hallo!! Dette viser jo nettopp at folk i større grad velger e-bok dersom de får sjansen til det. Det er også tydelig at han er redd for teknologigigantene Apple og Amazon. Det har han nok svært god grunn til å være. Apple og Amazon har et stort forsprang og betydelig bedre forutsetninger enn norsk bokbransje til å utvikle gode og brukervennlige digitale distribusjonskanaler for e-bøker. Hva med å tenke litt nytt og innse at forlagene bør satse på innholdsproduksjon og utvide på dette området istedenfor å søle bort tid og ressurser på en teknologikamp mot Apple og Amazon. En kamp de er dømt til å tape. Relatert til fagspråket i dette faget er vel dette et eksempel på kamp mot teknologisk konvergens?

Den samme Buset har ennå flere gullkorn på lager. I Deprimerende tøv om e-bøker påstår han at dersom bokbransjen i Norge taper kampen mot Amazon om e-bøkene så vil dette «føre til stor skade for norske forfattere og norsk skriftkultur». Det er vel til mye større skade for norsk skriftkultur at bokbransjen somler med å tilgjengeligjøre norsk litteratur i e-bok format?

Min aller første blogg

At jeg startet på dette kurset var en impulsiv handling. Jeg var litt halvinteressert basert på info jeg leste på sidene til NTNU. Imidlertid er inntrykket etter de to dagene i Oslo at dette var bra! Dag 1 ga en god oversikt over tjenestene i skyen. Jeg kjenner til mye av dette fra før, men lærte endel likevel. Det ga helt klart øket motivasjon til å teste ut endel av disse tjenestene. Som teknolog med data og automatiseringsbakgrunn er jeg godt kjent med basisteknologien som ligger bak alle disse tjenestene. Jeg er dermed litt vanskelig å imponere.

Imidlertid har jeg vært genuint uinteressert i alle anvendelser i retning av sosiale medier. Her har jeg nok vært både litt kunnskapsløs og fordomsfull. Jeg har sett på facebook som sosialpornografi. Et slags helårs kontinuerlig oppdatert julebrev der man viser glansbildesiden av seg selv, sin familie og sine venner. Twitter har jeg stort har jeg vel sett på som en måte å informere verden om trivielle ting som skjer i hverdagen. Blog’er likdan, hvor interessant er det egentlig å lese om hva folk spiser til frokost. Kanskje det er på tide at å revurdere noen av disse holdningene. Midt på nittitallet sa jeg skråsikkert noe i retning av: «SMS kommer aldri til å bli brukt av personer over 16-17 år». Så feil kan man ta … SMS er en effektiv og ny måte å kommunisere på. Det er flere slike eksempler. IRC (teksttelefon over internett) er også en tjeneste som ble omfavnet av datainteresserte tenåringer på begynnelsen av nittitallet. Dette er gjenoppstått som et svært nyttig verktøy på jobben. Jeg benytter mer og mer communicator for kjappe avklaringer med kolleger. Mye mer effektivt enn email for korte spørsmål med korte svar.

Ny teknologi gir nye muligheter og det tar litt tid å finne ut hvordan man benytter dette effektivt. Kanskje mine fordommer rett og slett er utdatert. Basert på hvordan de minst gjennomtenkte av oss tilnærmet seg disse tjenestene i starten. Kanskje facebook og twitter er en effektiv måte å oppdatere seg på, holde seg orientert osv. Jeg har fått med meg at flere og flere bedrifter både befinner seg facebook og twitter. Den raskeste og mest oppdaterte informasjonen legges først ut på sosiale medier. På denne måten kan det bli en slags nødvendighet å være tilstede på disse arenaene.

Dag 2 med en litt mer analytisk tilnærming ga litt mer å reflektere over. Det jeg imidlertid savnet litt var refleksjoner over kunnskap kontra informasjon. At man blir oversvømt av informasjon betyr vel ikke nødvendigvis at man blir mer opplyst. Dersom flere og flere benytter mer og mer tid på å filtrere søppelinformasjon istedet for å konsumere kvalitetsinformasjon (=kunnskap)  kan vi vel etterhvert ende opp som digitale analfabeter. Jeg er såpass gammeldags at jeg tror at reell kunnskap fordrer konsentrasjon og litt strev. At man bare cruiser litt rundt på wikipedia og klipper og limer litt med andres innhold gir nødvedigvis ikke så mye innsikt. Problematisering rundt dette hører kanskje hjemme i andre fag … Utfordringene som spesielt informasjonsteknologien gir oss håper jeg blir belyst litt mer i løpet av kurset.

Hvor går så utviklingen videre? Dersom man ser på informasjonstjenestene i skyen pr. idag er de relativt primitive. Det dreier seg stort sett om filtrering og sammenstilling av informasjon basert på relativt enkle søk i data. I juleferien hadde vi det veldig gøy med Siri funksjonen på nye iPhone 4S. Her tror jeg Apple er ute med starten på noe helt nytt. Man kan stille spørsmål og få svar på fritt formulerte spørsmål. Telefonen gjør kun signalbehandling av et opptak av stemmen din og sender dette over nettet til en serverpark hos Apple. Her blir setningen din analysert semantisk og basert på dette søkes det opp informasjon, informasjonen blir sammenstilt til setninger som blir sendt tilbake til telefonen din og spilt av. Du kan dermed spørre «How is the weather in Trondheim tomorrow», «What is the longest river in the world» osv. Du får faktisk fornftige svar på disse spørsmålene. Du trenger ikke forme setningen iht spesielle regler. Dette er ganske så avansert. I fremtiden vil kanskje denne typen teknologi gi folk flest muligheten til å angi superavanserte søk ved hjelp av helt vanlig språk.

Vel, dette ble vel litt hummer og kanari. Jeg ser at ordteller nå er over 500 (faktisk over 700 :-))så da tror jeg det er på tide å gi seg. Håper å bli tilgitt for å være ett døgn for sent ute med dette innlegget 😐